Praktisk kompetanse

Enhver ansatt med ambisjoner om utvikling og trivsel på arbeidsplassen gir i sum den utvikling som bedriften ønsker. Vekst i en bedrift eller en næring blir ofte forbundet med økt omsetning og dermed kan vi fort overse det viktigste av alt, som er vekst i kompetanse blant ansatte. Det er to forhold som da må oppstå i en slik situasjon og det er vilje fra bedriften om å tilby opplæring samt at det også må være et ønske fra de ansatte. Når disse to forholdene oppstår, så må det også naturligvis være en økonomisk gevinst for bedriften. Kompetanse i Risa-konsernet er forankret i vår visjon og våre verdier og vi kan da dra det så langt og si at det er en rettighet som ansatte har i konsernet. Samtidig må vi forvente at økt kunnskap gjennom opplæring også skal bidra til økt lønnsomhet for bedriften. Den som får opplæring, må bidra med blant annet å ta større ansvar enn tidligere eller jobbe mer rasjonelt med bakgrunn i opplæringen.

Opplæring misforstås ofte med en forventning om automatisk høyere lønn. Tvert imot vil opplæring under nesten alle omstendigheter være en kostnad for bedriften i form av kursavgift eller timer brukt på ”skolebenken” fremfor verdifull produksjon på anlegget. Tiden etter opplæringen vil vise om økt kunnskap kommer til anvendelse i bedriften og at den ansatte i praksis kan bidra til de forventninger som bedriften har.

Det er betryggende for meg som leder for «Bjødnane» å vite at det satses på økt kompetanse for ansatte i konsernet. Vi har nå en plan for kompetanseheving på alle nivå i organisasjonen for kommende vinter og det skal på forhånd være klart for alle hvilke forventninger som stilles til den enkelte etter opplæringen. Så vil det vise seg i praksis om vi sammen oppnår de mål som settes.

Jeg vil benytte anledningen til å takke adle «Bjødnane» for flott innsats i 2009 og ønsker alle Rongaren-lesere en fredelig jul og godt nyttår.